Plain Weave Nonwovens stoff er en type ikke-vevd materiale som brukes til en rekke bruksområder, for eksempel engangsprodukter (eller engangsprodukter) og slitesterke klær. De produseres vanligvis med lavtsmeltende fibre og kan bindes sammen mekanisk, kjemisk eller termisk.
Vanlige vevde stoffer har mange av de samme fysiske egenskapene som vevde eller strikkede stoffer, men har mer styrke og mindre minne enn disse stoffene. De kan lages av et bredt spekter av fibre, inkludert polypropylen, polyester og viskose.
Tradisjonelt har flertallet av nonwovens blitt laget av cellulosefibre som tremasse og bomullslinters, men disse fibrene er ikke de eneste som kan brukes. For eksempel har en rekke høyytelses, konstruerte plaster som polyetylentereftalat (PET) og polypropylen utmerkede vannbestandige egenskaper som gjør dem egnet for noen typer ikke-vevde stoffer.
I tillegg har noen biologisk nedbrytbare materialer også blitt brukt til å lage nonwovens da de er naturlig motstandsdyktige mot mugg- og muggsporer som finnes i miljøer med mye fuktighet. Av denne grunn er det utviklet et bredt spekter av biologisk nedbrytbare nonwovens for bruk i medisinske og sanitære applikasjoner.
Disse biologisk nedbrytbare ikke-vevde stoffene er generelt veldig myke og har utmerket vaskbarhet og luktfjerningsevne. Noen har også blitt formulert for å være flammehemmende eller sterile.
Det finnes et bredt spekter av prosesser for å lage nonwovens av stapelfibre som bomull og polypropylen. Disse metodene produserer et ikke-vevd stoff ved å bruke færre trinn enn vevde eller strikkede stoffer, og tillater produksjonshastigheter på opptil 400 yards per minutt.
Den vanligste prosessen for fremstilling av nonwovens fra stapelfibre involverer en rekke trinn for å produsere en jevn bane. Det første trinnet er å spinne fibrene, som deretter kuttes til noen centimeter lange. Dette kalles "åpning". Fibrene blir deretter blandet og "åpnet" i en flertrinnsprosess før de spres på et transportbånd og spres til en jevn bane ved våtlegging, luftlegging eller karding/kryss-operasjoner.
En annen prosess for fremstilling av nonwovens fra stapelfibre bruker et termoplastisk bindemiddel for å binde nonwoven-fibrene sammen. Disse termoplastene kan være laget av en rekke syntetiske polymerer eller kan være avledet fra oljebaserte materialer.
Til slutt er det en rekke spesielle teknikker som kan brukes for å øke den fysiske styrken og andre fysiske egenskaper til nonwovens. Disse inkluderer punktbinding, som er en teknikk for å binde termoplastiske fibre ved å påføre varme og trykk på fibrene til et diskret mønster av fiberbindinger dannes.
Denne prosessen kan også brukes til å lage stoffer som har et vevd eller strikket utseende, og brukes ofte til fremstilling av kirurgiske kjoler og verneklær.
Ensvevde stoffer er tilgjengelige i en rekke tykkelser, farger og mønstre. Noen er veldig myke, og andre er litt stivere. De kan også trykkes og mønstres. Noen kan til og med tilføres kjemikalier for å tilføre spesifikke egenskaper til dem.